Norsk filmhistorie Det skjedde mye forskjellig på 70-tallet, det var mye teknologisk utvikling og tv ble allemannseie. 1975 ble det store høydepunkter i norsk film etter fjernsynet. Hele 3,9 millioner kinobesøk og nesten 21 prosent registrert på norske filmer. Mye av æren skal Olsenbandens siste bedrifter og Flåklypa Grand Prix ha. På 70-tallet slo en mer radiklat og feministisk bølge inn over landet. Kjente filmer fra denne perioden er Anja Breiens film Hustruer (1975) og Vibeke Løkkebergs film Løperjenten (1981). Kvinnelig filmskapere synliggjorde feministiske vinklinger og temaer. Anja Breien lagde en av de største suksessene til norsk film med “Hustruer”-triogien hvor vi følger tre kvinner og livene deres gjennom tre tiår.
På denne tiden ble VHS videospillere, CD-spillere og utgivelsen av filmer på videokassetter og plater multiplisert som gjorde at prisene falt, det ble skapt en ny industri og la betydelige inntekter og fortjeneste for filmstudioene. En annen side førte til at uavhengige filmskapere og produsenter nå kunne markedsføre sine filmer mer effektivt ved å distribuere bånd og plater for visning.
Staten utdyper sitte engasjement utover 70-tallet med opprettelse av Norsk Filmråd, Statens skolekinoutvalg. Bygdekinoen ble hel-statlig, Norsk Barnefilmnemd ble reorganisert og Norsk film A/S fikk en opplærings- og utviklingsavdeling. 1970-tallet dreiet seg bort fra 60-tallets publikumsfilm over mot den mer individuelle og seriøse idè- og meningsfilmen. Men 70-tallet var også Olsenbandens tiår med 13 filmer på 14 år fra og med 1969. I 1979 kom en film kalt Kronprinsen med Pål Bang Hansen som regissør, den fikk kritisk blikk fra arbeiderparitets ungdomsbevegelse, basert på virkelige hendelser. Regissøren var senere medvirkende til at han ikke fikk lage flere filmer senere.
Filmhistorien i hele verden Det ble også laget mye god film i Europa, en videreføring av nyskapningen på begynnelsen av 60-tallet. På 1970- tallet var filmskapere mer opptatt av innhold enn av form. Det politiske budskapet i en film var viktigere enn å være kreativ og eksperimentere med bildespråket. Noen filmer fra denne perioden handla om maktmisbruk og konspirasjoner.
To av tidenes musikkfilmer kom i 1970 og var basert på konserter fra 1969. Først kom Woodstock, som symboliserte hippiens drøm, og deretter kom Gimme Shelter, hvor Hells Angels ikke utviste særlig “love and peace” på grunn av at de banket opp publikum. Bob Fosse som var en kjent amerikansk regissør og koreograf lagde andre kjente musikkfilmer med stjerner som John Travolta og Liza Minelli.
Det nye Hollywood som vokser frem etter nedturen på 60 tallet er på ingen måte dårligere, og omtales ofte som Hollywoods andre gullalder. De store studioene skiftet sin funksjon fra å produsere filmer i som underholdnningsmaskiner til å være institusjoner som finansierte selvstendige produksjoner. Selskapene ble større. Det satses store penger på enkelte produksjoner, design og markedsføringen, og det ble et viktig element. Selv på 1970-tallet åpnet med Hollywood opplever en økonomisk og kunstnerisk depresjon, ble tiåret et kreativt høydepunkt i den amerikanske filmindustrien. Språk, seksuelt innhold og seksualitet, og volden hadde løsnet opp, og disse elementene ble mer utbredt. Hippiebevegelsen, borgerrettighetsbevegelsen, fri kjærlighet, veksten av “rock and roll”, endrede kjønnsroller og narkotikabruk må sikkert ha hatt en innvirkning.
Norsk filmhistorie
Det skjedde mye forskjellig på 70-tallet, det var mye teknologisk utvikling og tv ble allemannseie. 1975 ble det store høydepunkter i norsk film etter fjernsynet. Hele 3,9 millioner kinobesøk og nesten 21 prosent registrert på norske filmer. Mye av æren skal Olsenbandens siste bedrifter og Flåklypa Grand Prix ha. På 70-tallet slo en mer radiklat og feministisk bølge inn over landet. Kjente filmer fra denne perioden er Anja Breiens film Hustruer (1975) og Vibeke Løkkebergs film Løperjenten (1981). Kvinnelig filmskapere synliggjorde feministiske vinklinger og temaer. Anja Breien lagde en av de største suksessene til norsk film med “Hustruer”-triogien hvor vi følger tre kvinner og livene deres gjennom tre tiår.
På denne tiden ble VHS videospillere, CD-spillere og utgivelsen av filmer på videokassetter og plater multiplisert som gjorde at prisene falt, det ble skapt en ny industri og la betydelige inntekter og fortjeneste for filmstudioene. En annen side førte til at uavhengige filmskapere og produsenter nå kunne markedsføre sine filmer mer effektivt ved å distribuere bånd og plater for visning.
Staten utdyper sitte engasjement utover 70-tallet med opprettelse av Norsk Filmråd, Statens skolekinoutvalg. Bygdekinoen ble hel-statlig, Norsk Barnefilmnemd ble reorganisert og Norsk film A/S fikk en opplærings- og utviklingsavdeling. 1970-tallet dreiet seg bort fra 60-tallets publikumsfilm over mot den mer individuelle og seriøse idè- og meningsfilmen. Men 70-tallet var også Olsenbandens tiår med 13 filmer på 14 år fra og med 1969. I 1979 kom en film kalt Kronprinsen med Pål Bang Hansen som regissør, den fikk kritisk blikk fra arbeiderparitets ungdomsbevegelse, basert på virkelige hendelser. Regissøren var senere medvirkende til at han ikke fikk lage flere filmer senere.
Filmhistorien i hele verden
Det ble også laget mye god film i Europa, en videreføring av nyskapningen på begynnelsen av 60-tallet. På 1970- tallet var filmskapere mer opptatt av innhold enn av form. Det politiske budskapet i en film var viktigere enn å være kreativ og eksperimentere med bildespråket. Noen filmer fra denne perioden handla om maktmisbruk og konspirasjoner.
To av tidenes musikkfilmer kom i 1970 og var basert på konserter fra 1969. Først kom Woodstock, som symboliserte hippiens drøm, og deretter kom Gimme Shelter, hvor Hells Angels ikke utviste særlig “love and peace” på grunn av at de banket opp publikum. Bob Fosse som var en kjent amerikansk regissør og koreograf lagde andre kjente musikkfilmer med stjerner som John Travolta og Liza Minelli.
Det nye Hollywood som vokser frem etter nedturen på 60 tallet er på ingen måte dårligere, og omtales ofte som Hollywoods andre gullalder. De store studioene skiftet sin funksjon fra å produsere filmer i som underholdnningsmaskiner til å være institusjoner som finansierte selvstendige produksjoner. Selskapene ble større. Det satses store penger på enkelte produksjoner, design og markedsføringen, og det ble et viktig element. Selv på 1970-tallet åpnet med Hollywood opplever en økonomisk og kunstnerisk depresjon, ble tiåret et kreativt høydepunkt i den amerikanske filmindustrien. Språk, seksuelt innhold og seksualitet, og volden hadde løsnet opp, og disse elementene ble mer utbredt. Hippiebevegelsen, borgerrettighetsbevegelsen, fri kjærlighet, veksten av “rock and roll”, endrede kjønnsroller og narkotikabruk må sikkert ha hatt en innvirkning.
Av Daniella og Frida.
Kilder:
__http://filmarkivet.dimag.no/search/label/70-tallet__
__http://www.filmsite.org/70sintro.html__
__http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_filmhistorie#Fjernsynet.2FKinoen_og_70-tallet__
__http://drammenfilmklubb.no/70-tallet.html__
__http://no.wikipedia.org/wiki/Filmhistorie__